En uke med fra overskyet til ett og annet solgløtt, og Bjørn Sortlands Ærlighetsminuttet som lesestoff (en bok som har stått i bokhylla mi en stund, og som jeg bestemte meg for at jeg måtte lese, av en eller annen grunn, men måtte jeg egentlig lese den? ja, jeg leste den i hvert fall, og ærlig talt skuffet den meg en smule. Altfor lang og altfor kås- og doserende om bilder av Kristus på korset opp gjennom tidene (mot slutten leste jeg på rein trass, og det er jo ikke så bra) – og hvor mange ganger kan man egentlig bruke uttrykket ”å bli myk i magen” om en forelskelse?), som etter hvert ble overtatt av JT LeRoys Sarah (kjøpt for 13 Euro på Skandinavisk Senter, eller som det heter her nede: Little Jessheim), som jeg bare har lest noen sider av og … begynner det ikke å bli litt klisjé med alle disse white trash-romanene fra USA? Det er noe monotont over det … Men nå har jeg ikke lest den ferdig … Kanskje jeg skal gjøre det en gang.
Og så kommer jeg hjem, og der er den – HoneyBunny - fiks ferdig i et ganske stilig omslag.
Nå er det bare å vente på at forlaget mitt husker på å nevne den på hjemmesiden sin.
Og for de som ikke har fått det med seg, ligger det en hjemmesnekra video ute på nettet der Laberg leser - akkompagnert av Thomas Andersen.
